Navn |
Jon Arnesen |
Tittel |
handelsborger\overformynder |
Fødsel |
Ca 1644 |
Kjønn |
Mann |
Landehjelpskatt |
1678 |
Skien, Telemark [1] |
- Jon Arnesen meldte opp 2 personer i manntallet 1678 for betaling av den påbudne landehjelpskatt. Han betalte 1 mark 16 sk i ligningsklasse 4.
|
Landehjelpskatt1 |
1678 |
Skien, Telemark [2] |
- Jon Arnesen betalte 2 rd i ordinær byskatt for Skien for året 1678.
|
Landehjelpskatt |
1679 |
Skien, Telemark [3] |
- Jon Arnesen meldte opp 2 personer i manntallet 1679 for betaling av den påbudne landehjelpskatt. Han betalte 1 mark 16 sk i ligningsklasse 4.
|
Landehjelpskatt1 |
1679 |
Skien, Telemark [4] |
- Jon Arnesen betalte 2 rd 2 mark i ordinær byskatt for Skien for året 1679.
|
Landehjelpskatt1 |
1680 |
Skien, Telemark [5] |
- Jon Arnesen betalte 2 rd 2 mark i ordinær byskatt for Skien for året 1680. Han er ført opp under "Adschillige HandWerchßfolch och andre som bruger smaa höcherj.
"
|
Note |
Skien, Telemark [6, 7] |
- Han må være blitt kjøpmann i Skien før han giftet seg første gang i 1670-årene, i 1688 er J. Arnesen medeier i skipet "St. Johannes", siden er han vitterlighetsvidne pâ et gjeldsdokument fra søndre Weitved (nu Voltvet) i Sauherad, datert 21.11.1689, og på et lignende kildeskrift fra mellom Hjøntvet i Hollen herred fra 18.3.1692. I 1696 ble han oppfordret til å ta på seg vervet som takserborger i Skien for å ligne ut skatten , byens betjenter hadde ikke fått den opptjente lønn fordi sageierne nølte med betale sine avgifter. Jon Arnesen avslo tilbudet. Det var alltid de samme velstående handelsmenn, håndverkere, lastehandlere og krambodeiere som måtte ta de ulønnede bestillinger i byen. Men da Danmark-Norge under den store nordiske krig angrep Sverige den 12.11.1709 ble faren overhengende også for storbedrifters eksistens, alle gikk solidarisk inn for byens beste og nu unnslo ikke Jon Arnesen seg for takserborgervervet. Med den dermed følgende rett til pengebevilgning skrev han ut 600 rd. i skatt for å finansiere reising av to blokkhus som kystfestninger til forsvar av Brevik og Langesund og tok seg tid til â inspisere arbeidet. Da Karl XII i 1716 gjorde innfall i Norge og regjeringen i Christiania flyktet til Skien, tok den fra den stedlige magistrat retten til å drive inn skatter, Rentekammeret anbefalte i steden to av Skiens forretningsmenn, Simon Wesseltoft) og Jon Arnesen til dette oppdrag uten engang å kreve kausjon. Disse to hørte nemlig til de "suffisanteste og velhavendeste borgere kjent for deres Accuratesse i alle Maader". Men de nektet begge å overta magistratens byrder. Vel betalte ingen av Skiens handelsborgere så høye skatter som disse to, den førstnevnte oftest mest. I krigsstyr under 20-års krigen ydet Jon Arnesen ca 60/80 rd. pr. termin, omtrent det samme ved krigens slutt som i begynnelsen. Men det kunne gå dem som det senere gikk sageier Casper Becher Pedersen Hyld, valgt til overformynder i Skien for 4 år, og som efter et års forsømmelser av eget bestyr fant seg stående pâ ruinens rand.
|
Note |
- Arnesen-familien bodde i en gård i Prinsens gt. nord for Abraham Jonsens gård og på sandre side av Liegaten i Skien. Hovedbygningen inneholdt stor hjørnestue, dagligstue, sal, kontor, barneværelse, 2 kammer, kjøkken med rekkebenker, hyller og kjøkkenskap, kjeller med innvendig murede vegger. På gårdsplassen lyste den røde teglsten fra takene på våningshus, bryggerhus med bakerovn, guttestue, røkerhus, rustkammer, en liten stall, to vedskjul og en bod østenfor porten til huset. I vest en liten frukt- og urtehage og en kålhage til hvilken er kjøpt et stykke Jord. Av to brønner lå en i hagen og en på gårdsplassen (verdi 600 rd.). I huset var det overflod av alt, man merket seg flere engelske speil, hollandsk og dansk stentøy, tre sølvkanner fra en høy gammeldags på 96 lodd til en med runde knapper under på 54 lodd, en koldskålkanne i sølv med lokk, flere begere, 19 skjeer, bjerkekanne og Hamburgerkrus med sølvlokk.
I krambod og sjøbod var det mange varer. Dertil last i "Faret" og tømmer i Bøe herreds elv, i Hurdals elv, i Sillejords elv og i Slemdal. Når jordegodset kommer til og 1/24-part i skipet "Iomfru Anne", utgjorde dødsboets aktive midler 6890 rd., uvisse inntekter 48 rd. og bortskyldig gjeld 1111 rd. Faren fikk som vanlig det halve, på de to sønner faldt det 1399 rd. på hver. Arne fikk den mellomstore sølvkanne, Olle den mindste.
|
Bolig |
1680 |
Kverndalen, Skien, Telemark [5] |
Note |
1699 |
Skien, Telemark [6] |
- Foruten krambod- og sjøbodhandel drev Jon Arnesen sagbruk og lastehandel. Våren 1699 den 6/3 fikk han skjøte av borgermester Hercules Weyer på halvparten i Nordre Port sag og under tak med borgermesterens egen sag, 410 rd. Samme år ervervet han gården Nordre Torsholt i Slemdal (skyld 5 huder med bygsel, 150 rd.) med underliggende kvern og sag. Han eide part i søndre Hylle sag nr. 15 ved Skien, efter hans død heftet, ifølge en høyesterettsdom vedkommende den "brøstfeldige Søndre Hylle Sag", en årlig avgift på 10 spd. av denne sag til Jon Arnesens arvinger. Han hadde trelast og tømmer i elvene, en halv sjøbod under tak med Jan Jansen Børs, død 1709 og flere, en halv sjøbod under tak med generalmajor Arnold og et bolverk utenfor sjøbodene.
Sammen med Elias Gregersen fra Stathelle bygde han der på stedet skipet "Emanuel " på 77 lester og satte sin sønn Olle Jonsøn til skipper. Disse to redet snart båten alene.
Av jordegods eide han også garden Haugstad, nu Hogstad Øvre i Slemdal med bygsel over 32 hud (90 rd.) og Wannboeseter ved denne gård med bygsel over 1 hud (20 rd.). Bendixrud, nu Benterud i Hitterdal var også hans. Ellers hørte med til hans arbeidsfelt kjøp og salg av hus, tomter, obligasjoner, kornløkker, sager m.m.
|
Note |
1709 |
- Han er nevnt som borger og kjøpmann i skiftet etter hans søster Ingeborg.
|
Note |
30 Mai 1712 |
Skien, Telemark [9] |
- Joen Arnesøn en gamel Skatteborger Boer udj Eiende Huus, hafver 1.1/2 Saug i Byen og 1 Bæckesaug udj Slembdahl med tilhørende Saugtømer og anden last Handling, jtem en liden deel Jordegods og 3/4parten udj it Ladet Skib som farer naar Tiid er paa Engeland med Trælast, Bruger ellers Korn og anden Borgerlig Handel udj Byen. Indehafver en Stor deel Børnemidler. (Hustrue, 2 Smaa børn, 1 dreng, 1 Pige)
|
Note |
1718 |
Skien, Telemark [6] |
- I 1718 ga Jon Arnesen 20 rd. til vedlikehold av den gamie kirkegårdsmur rundt Skien kirke. Innen borgerskapet var den neste gave til dette formal 10 rd. I 1719/1720 festet han l/3del i det nyoppførte pulpitur ved østre side over den store kirkedør og han lovet l00 rd. til denne kirke når han var død.
|
Note |
1719 |
Skien, Telemark [6] |
- Allerede i 1719, den 31. mars, var Skiens kemner og konstituerte rådmann Peder Pedersen Flood sammen med foged Joachim Schweder utnevnt til skiftekommissærer i Jon Arnesens dødsbo når tiden kom at han var gått herfra. Den 6. des. 1723 søkte Jon Arnesen Kongen om, at når han var borte måtte de myndige arvinger få skifte selv tillikemed de dertil utnevnte Sr. Joachim Schweder og Sr. Peder Pedersen Flood, og Kongen innvilget 24. des. samme år. De tre myndige sønner minnet Kong Fredrik IV om denne avtale i et brev av 20. 11.1724, men da var alt "den velvise Magistrat blitt anvist å fremme skiftet den bemelte tid". Sønnenes egenhendige underskrift på brevet til Kongen var formulert: Arne Ionsen, Olle Ionsn og Jacob Ionssen.
De to skiftekommissærer var imidlertid uforsiktige nok til på forhånd (efter Jon Arnesens død, men før skiftet var oppgjort) å utbetale myndlingene Arne, Olle og Jacob en større sum. Det kom til prosess i 1727, samme år som Peder Flood døde, og da dommen falt 3. mars 1729 ble Floods enke Gjørol Hansdtr. Møller (først gift med Rasmus Jørgensen Holst, død 1711) og foged Schweder dømt til å betale overformynderen mer enn 9481 rd. innen 15 dager.
|
Død |
Nov 1724 |
Skien, Telemark |
Begravelse |
13 Nov 1724 |
Skien, Telemark [10] |
Skifte |
19 Nov 1727 |
Skien, Telemark |
Person ID |
I12864 |
Skiensfolk |
Sist endret |
16 Jul 2025 |