| Note |
- Sine barneår tilbragte han i farens og senere morens hus straks øst for den gamle kirkegård i Skien. Dette lille hus med gårdsrom i det ene hjørne av hagen overtok han, og drev som forretningsmann i Skien hvor han var skattepliktig 1710 -1715. Dertil kjøpte han av Povel Storch et større hus med tomt og innredning på nordsiden av Skigaten med vestre hjørne til Kongens gate mot Pusterviken.
Dette hus solgte Bomhoff 1714 27. sept, til Mr. Christen Andersen for 220 rd. Huset ved kirken ble kjøpt 1715 20. sept., tingl. 14. okt., av skredder Poul Hofgaards enke, Johanne Markusdatter som betalte halvparten av kjøpesummen med 60 rd., for den annen halvpart stilte hun huset i pant, men da denne obligasjon var glemt avlest ble den annulert 1783 23. juni. Bomhoff var i 1715 «flødt fra Stedet» til Solum som forvalter ved Bolvik jernverk, det tilhørte dengang Bomhoffs grandonkel Halvor Sørensen Borses arvinger: kanselliråd Jochum Börse på Fjære i Solum, sekretær Herman Leopoldus på Bjørntvedt i Eidanger og Nils Josten til Baaseland jernverk. Også de 2 siste var gjennom ekteskap beslektet med forvalter Bomhoff.
|
| Note |
- Forvalter Engebret Bomhoff ble i 1721, etter at Leopoldus hadde bygslet Ulefossagene, flyttet over til disse fra Bolvik jernverk, og i 1726 også til Ulefos jernverk hvor han bodde i forvalterboligen. Ved siden av sitt virke ved verkene drev han eiendomsspekulasjon. Således kjøpte han i 1721 av sokneprest Stabel i Holla Teigen skog, frasolgt Teigen seter under Tønstulen gård, og solgte den videre til Leopoldus. Den 2. juli 1721 solgte han 3 tønner med bygsel i gården Tvedt i Holla til Jens Andersen og Bertel Stensen for 180 rd. Ødegården Teksle solgte han 1722 26.sept, for 70 rd. til Vipetobrødrene Ole og Anders Olsen samt Eivind Torgersen.77 Siden måtte han ta gården tilbake og solgte den på nytt 1729 22. juni. Den 10. mars 1723 kjøpte han Eie; til øvre Eie, matr. nr. 3, hørte Dagsrud og Nyhus, 4 tønner 4 settinger; av nedre Eie, matr. nr. 4, 3 tønner, 3 huder, var 1 tønne benefisert Holla prestebord og 1 tønne Holla kirke, alt uten bygsel. På øvre Eie lot Bomhoff føre opp «pragtfulde husebygninger» i dansk stil, våningshuset med fløyer og helt innbygget gårdsrum. Det store kompleks brant etter lynnedslag i 1874. I Solum solgte han 1725 29. nov. Hustvedt med Kåsen, 3 huder 8
skinn, til Bryneld Jørgensen. På Tvara gård i Holla sto i 1700-årene flere sager, Bomhoff eide 3 som ble solgt til Løvenskiold, den siste, Svendsø Sag, i 1762 7. okt., den hadde rett til å skjære 2400 bord årlig og fulgte siden Ulefos. Av gården Ytterbø i Helgen anneks til Holla eide Bomhoff den nordre del som han i 1730 solgte til sin svigersønn, Nils Sommerfeldt der hadde kjøpt søndre Ytterbø 1725 2. april og nå samlet hele gården på sin hånd. Da kjøpesummen ikke ble betalt tok Bomhoff den tilbake 1732 15. september, og etter Sommerfeldts død solgte han den i 1734 til to menn fra Drangedal : gårdens halvpart søndre Ytterbø med den ene plass Neset til Tommes Strømme, den annen halvpart nordre Ytterbø, 3 huder 2 settinger med en halvdel i Moeseter, til Peder Naas. Av gården Skårdal, vestligst i Holla på grensen til Lunde, kjøpte Bomhoff den geistlige del av Herman Leopoldus 1736 12. mai, og samme år resten av gården av Rasmus Rasmussen. Den hele gård solgte han 1741 26. mai til sin eldste sønn Bertel E. Bomhoff. Denne sønn fikk samtidig kjøpt Bakås gård i Holla, innkjøpt 1739 av forvalter Bomhoff. Nevnte år den 18. aug. hadde Bomhoff kjøpt den vakkert beliggende gård Søve ved Nordsjø i Holla, han forpaktet bort jordveien og leide ut hovedbygningen til foged Knut Borg fra 1745-1751 6. feb., da han solgte en part av gården. Selv bodde han på Søve fra han gikk av som forvalter etter konferansråd Løvenskiolds død, og døde der. Enken satt på Søve i 4 år og solgte gården 1765 20. mai til svigersønnen Nicolai Kall for 2000 rd., men handelen ble gjort om, og enken med en jomfru betalte skatt på Søve i 1769 og 1772.
I 1740 hadde Bomhoff overdradd sin gård Eie med Dagsrud og Nyhus til sin eldste sønn Bertel. Samme år den 3. feb., tingl. 9. feb., kjøpte han Bertels gård Fen ved Fen skole i Holla hvor Fensgruvene ble åpnet i 1760, av skyld 6 tønner 4 settinger, «med underliggende Herlighed». Forvalter Bomhoffs enke solgte går52 den 1765 24. feb. til svigersønnen Nicolai Kall, men fikk den tilbake, flyttet dit da hun solgte Søve i 1774 og døde der følgende år. Gården ble i 1775 vurdert til 11 000 rd., men var i høyden
verdt 700 som følge av at skogen var solgt fra og husene forfalt. Etter å ha tilhørt hennes sønnesønn Engelbret Buer Bomhoff i et par repriser gikk den uigjenkallelig ut av slekten i 1790.
|
Ca 1684 - Ca 1761 (77 år)
[1, 2] 
