Note |
- var en norsk jernverkseier/godseier, politiker, historiker og statsøkonom. Aall var utsending til Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814, og var der medlem av konstitusjonskomiteen og talsmann for unionspartiet. Han skrev et sentralt verk om de politiske hendelsene rundt 1814, basert på egne erfaringer.
Ifølge Henrik Wergeland var Aall en «ultraloyal Temporisator», en som søkte å dempe konflikt og finne kompromisser. Aall manglet selvtillit og dristighet, han var for beskjeden til å bli en leder og engstelse for å tale i forsamlinger gjorde at han aldri praktiserte som prest. Hans venn sogneprest Andreas Faye beskrev ham som en åndens aristokrat i et demokratisk element, den personifiserte humanitet.
Jacob Aall ble student på Nyborg skole i Danmark 1791, og tok teologisk embetseksamen 1795. Etter hjemkomsten til Norge forsøkte han seg som geistlig taler i Slemdal kirke, men han fikk slik mistillit til sine evner at han slo inn på andre studier. 1796 reiste han tilbake til København, hvor han begynte naturvitenskapelige studier. Disse ble fortsatt ved en reise til Tyskland 1797–99. Under reisen bestemte han seg for å bli praktisk bergmann, og utdannet seg derfor hovedsakelig i Freiberg og ved undersøkelse av saksiske og schlesiske gruver.
I 1799 vendte Aall tilbake til Norge, hvor faren nettopp var død, og kjøpte Nes jernverk i Holt for 170 000 riksdaler. Samme år giftet han seg med Lovise Andrea Stephansen (1779–1825). Han lot en mer rasjonell drift innføre ved jernverket, men ble bragt i en vanskelig stilling ved krigens utbrudd 1807. Han utfoldet imidlertid stor virksomhet ikke bare for å holde sin egen virksomhet gående, men for å holde hungersnøden borte fra befolkningen i stor omkrets. I tillegg til jernverksdrift befattet han seg også med annen forretningsdrift. Bl.a. var Aall en av stifterne av Norges første gjensidige forsikringsselskap, Oxefjordens indbyrdes Assuranceselskab, i 1806. I 1813 deltok han på bankmøtet i Christiania.
|