- Barnet Amalie Hansdatter, f. 4 okt 1870, kom etter overenskomst mellom tiltalte nr 1 (Johannes) og fattigvesenet kort etter nyttår 1877 i kosten hos ham, da han og kona hadde ønsket seg et barn til oppfostring for å bruke til barnepike for sine to barn (det eldste var noe over 2 år gammelt) og for barnets pleie skal de ha av fattigvesenet en årlig godtgjørelse av 15 B? havremel. De tiltalte sa at de hadde grunn til å anta at Amalie var eldre enn tilfellet var, og de ønsker nå å bli kvitt henne, men beholdt henne dog på oppfordring af fattigkommisjonens ordfører. Den 23 februar fremsatte de på nytt overfor fattigtilsynsmann Melleby et spørsmål om å ble kvitt barnet og denne meldte tilbake 14 mars at det kunne skje og at Johannes kunne dra til en oppgitt person for å få greie på hvor barnet kunne sendes hen, men ennå var ikke noe skjedd, da barnet 26 mars etter noen dages sykdom avgikk ved døden.
Barnet har vært slett næret. Han gikk af og til hen til en nabokone for å få seg litt mat og "aad da som en Jagthund" og en gang en rå deigklump som gotteri. Vandgrøt uten melk fikk han to ganger daglig, hadde han sagt til et vitne. De tiltalte benektet dette og sa at han hadde fått den maten de fikk. Om morgenen fikk han en 1/4 tomme tykk brødskive med kaffe (med melk eller fløte), sa de, og så mye potet han ville ha. Kjøtt og fleske hadde ikke hatt i høst mere en 2 ganger.
Ved obduksjonsforretningen så man at barnet i lang tid har lidt av mangelfull næring. Legen sier også at barnet hadde spor av mishandling; det var rykket ut hår fra hans hode og fem steder var det spor at slag eller støt. De tiltalte innrømmet at de nok hadde gitt barnet noe ørefiker og ris. I den forbindelse med den knappe næring er foreldrenes likegyldighet nok årsak til dødsfallet.
Den 11 februar 1878 innkom de til fengselet for 1 år.
|