Maren giftet seg med sogneprest Ole Jørgensen Messel etter 1657. Ole døde 1670. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Maren giftet seg med sogneprest Frederik Johansen Blom cirka 1650. Frederik ble født cirka 1612; døde 03 Mar 1657, Lårdal, Telemark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: sogneprest i Lårdal Iver Jensen Thisted. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Margaretha giftet seg med sorenskriver Jørgen Hansen Raufn 1675. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Christopher giftet seg med Johanna Margrethe Jensdatter Ørn 07 Feb 1698, Eikland, Skafså, Mo, Telemark. Johanna (datter av lensmann i Fyresdal Jens Nilsen Ørn og Martha Andersdatter Heide) ble født 1671 , Fyresdal, Telemark; døde Mar 1745, Bjaaland, Lårdal, Telemark; ble begravet 18 Mar 1745, Lårdal, Telemark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: sorenskriver Cornelius Povelsen Paus. Cornelius ble født cirka 1661. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Martha giftet seg med Paul Corneliussen Paus 03 Jan 1724. Paul (sønn av sorenskriver Cornelius Povelsen Paus og Valborg Jørgensdatter Rafn) ble født 1697 , Lårdal, Telemark; døde Mai 1768, Kviteseid, Telemark; ble begravet 31 Mai 1768. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Christopher giftet seg med Pernille Hansdatter Smith 10 Mar 1739. Pernille (datter av Hans Smith og Margrethe Ludvigsdatter Blehr) ble født 21 Jan 1720 , Skien, Telemark; ble døpt 26 Jan 1720 , Skien, Telemark; døde cirka Jul 1808, Skien, Telemark; ble begravet 06 Jul 1808, Skien, Telemark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Maren giftet seg med gårdbruker Bertel Engebretsen Bomhoff 12 Sep 1734, Bjåland, Lårdal, Telemark. Bertel (sønn av Ingebret Bertelsen Bomhoff og Maria Jacobsdatter Brun) ble født cirka 1710; døde 1748, Romnes, Holla, Telemark; ble begravet 03 Jul 1748, Romnes, Holla, Telemark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Paul giftet seg med Martha Christophersdatter Blom 03 Jan 1724. Martha (datter av lensmann i Lårdal Christopher Frederiksen Blom og Johanna Margrethe Jensdatter Ørn) ble født cirka 1699 , Bjaaland, Lårdal, Telemark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Skifte: 10 Okt 1799, Skien, Telemark

Notater:

Skifte:
Skiftet sluttet 26.11.1802. se også skifteforhandlingsprotokollen, fol. 217a og 328b.

Han var "fra Sølv Værket Kongsberg."

Cornelius giftet seg med Christine Falch 24 Mai 1761, Kongsberg, Buskerud. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Catharina giftet seg med tollkontrollør i Langesund Anton jacob Coucheron 13 Jul 1763. Anton ble født 1733 , Porsgrunn, Telemark; døde 1802, Porsgrunn, Telemark; ble begravet 03 Mai 1802, Porsgrunn, Telemark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Note: 02 Aug 1766, Skien, Telemark
• Note: 29 Jul 1777, Skien, Telemark
• Skifte: 03 Mai 1782, Skien, Telemark
• Note: 27 Aug 1782, Skien, Telemark
• Skifte: 07 Des 1785, Skien, Telemark
• Note: 1793, Skien, Telemark
• Note: 1801, Skien, Telemark

Notater:

Faddere var Seigr. Poul Paus, Arne Regiments Smed, Jens Blom, Madm. Blom og Johanna Paus.

Note:
Ifølge borgerboka var han født i Skien. og fikk borgerskap som skipper 2 august 1766.

Note:
Han fikk borgerbrev som krambodhandler 29 juli 1777. Dette ble oppsagt av enken Johanne 24 januar 1823.

Skifte:
Dette er kun en felles kongelig uskiftebevilling for den lengstlevende. De hadde umyndige barn. Hun er også nevnt som Stenblok.

Note:
Han begraver 27 aug 1782 en dødfødt sønn.

Skifte:
Dette er et samfrendeskifte.

Note:
Han betalte i 1793 følgende skatt:

Byskatt:5-2-0
Brandskatt: 1-1-0
Skorstensskatt: 2-0-0
Innkvarteringsskatt: 3-0-0

Note:
De bor i 1801 i Prinsensgate, hus nr 134. Christopher er kjøpmann og har vært gift to ganger. Kona Johanne Paus er i sitt første ekteskap.
Hans datter Petronelle Cornelia Blom på 22 år bor hos dem. De har sammen barna Christopher Blom 14 år og Else Caroline Blom på 13 år.
I huset finner vi også Else Chattrine Erichstrup på 20 år, som er ugift husjomfru. De har også to tjenestepiker, Anne Torkelsdatter 32 år og Gunild Reyarsdatter på 22 år.

Christopher giftet seg med Else Caroline Steenbloch 06 Nov 1777, Sauherad, Telemark. Else (datter av Steenbloch) ble født cirka 1745; døde cirka Feb 1784, Skien, Telemark; ble begravet 19 Feb 1784, Skien, Telemark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Christopher giftet seg med Johanne Christiansdatter Paus 09 Des 1785, Skien, Telemark. Johanne (datter av kapellan i Holla Christian Sørensen Paus og Kirsten Olsdatter) ble født cirka 1751 , Sauherad, Telemark; ble døpt 05 Feb 1751 , Sauherad, Telemark; døde 09 Des 1833, Skien, Telemark; ble begravet 16 Des 1833, Skien, Telemark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Note: 05 Mai 1768, Skien, Telemark
• Note: 20 Jul 1777, Skien, Telemark
• Note: 23 Mar 1781, Skien, Telemark
• Note: 11 Okt 1791, Skien, Telemark
• Note: 1793, Skien, Telemark
• Note: 1801, Skien, Telemark
• Note: 10 Des 1801, Skien, Telemark
• Note: 01 Okt 1804, Skien, Telemark
• Note: 1812, Prinsens gate, Skien, Telemark
• Note: 1812, Kverndalsgaten, Skien, Telemark
• Note: 10 Nov 1815, Skien, Telemark

Notater:

Note:
Han var i unge år handelslærling i København, og etter hjemkomsten til Norge dro han til sjøs og ble etterhvert skipper. Han førte i 1776 skipet «Immanuel» for Jockum Jørgensen i Porsgrunn. Han slo seg senere ned som kjøpmann i Skien, og opparbeidet seg en betydelig formue. Ved siden av handel og skipsrederi drev han også bakeri og tobakksspinneri. Sammen med svigersønnen Didrich von Cappelen fikk han bygget skipet «Baron Holberg», som i sin samtid var Skiensfjordens største skip. Han forpaktet Lagmannsgården i Skien av staten og kjøpte denne i 1799.

Han var i en årrekke kemner i Skien og skjenket 1500 riksdaler til opprettelsen av Det Kongelige Frederiks Universitet. Han skal ifølge tradisjonen ha vært designert eller muligens valgt som eidsvollsmann, men da han avgikk ved døden samme år ble svigersønnen Cappelen valgt i stedet.[1][2]

Han var gift med Elisabeth Cathrine Rougtvedt. De var foreldre til bl.a. Marie Severine Blom, gift med eidsvollsmannen Didrich von Cappelen, Christine Johanne Blom, gift med statsråd Niels Aall, Andrea Blom, gift med generalmajor Peter Heinrich Butenschøn, Ellen Ulrica Blom, gift med Hans Jacob Hofgaard, Petronelle Margrethe Blom, gift med tollinspektør Anton Heinrich Scheel, skipskaptein Andreas Rougtvedt Blom og skipsreder og dansk konsul i Skien Christopher Hansen Blom.

Note:
Han hadde tjent fra han var dreng ved en krambodhandel i København og fikk borgerbrev som skipper 5 mai 1768.

Note:
Han fikk borgerbrev som kjøpmann til Skien 20 juli 1777.

Note:
Det ble fremlagt en bevilling om at den lengstlevende kunne sitte i uskiftet bo, datert 23 mars 1781.

Note:
Han begraver sin 1 dag gamle sønn 11 okt 1791.

Note:
Han betalte i 1793 følgende skatt:

Byskatt: 1-1-0
Brandskatt: 1-2-0
Skorstensskatt: 1-2-0
Inkvarteringsskatt: 3-0-0

Note:
Han bor i 1801 i Prinsensgate, hus nr 90. Han er kjøpmann og baker. De er i første ekteskap. De har mange hjemmeværende barn: Andrea Blom 19 år, Christine Johanne Blom 18 år, Inger Blom 17 år, Johanne Margrethe Blom 9 år, Ellen Ulricha Blom 7 år, Petronelle Blom 5 år, Sophie Christine Blom 4 år og Christopher Blom på 1 år.
I tillegg har de 4 tjenestepiker, Marie Thoriusdatter 26 år, Maren Johannesdatter 26 år, Birthe Olsdatter 43 år, Else Cathrine Lund 25 år. I bakeriet har han trebakersvenner, John Toriersen på 23 år, Anders Olsen på 16 år og Jacob Jonsen på 15 år. Ole Halvorsen på 25 år og Nils Olsen på 24 er to ugifte gårdskarer.

Note:
Han begraver sin 11 år gamle datter 10 des 1801. hun døde av meslinger og kopper.

Note:
Han betalte 2 rd i ekstra vekterskatt for perioden 1/10-1804 til 31 mar 1805.

Note:
Han betaler i 1812 ildstedskatt med 10 rd 61 sk for hus nr 22 og 191, som fordeler seg på følgende rom i huset: 1 Etasje: Storstue, storstuekammer, dagligstue, sengkammer, barnekammer, kjøkken. I 2 etasje: Sahlen, kammer over dagligstue, kammer over kjøkken, kammer over barnekammeret, bryggerhus, bagerstuen, drengestue, tobaksvinkel, kammer over Bry.h.

Note:
Han betaler i 1812 ildstedskatt med 1 rd 12 sk for hus nr 209, som fordeler seg på følgende rom i huset: 1 Etasje: Stue, kjøkken.

Note:
Samfrendeskifte.

Familie/Ektefelle/partner: Elisabeth Cathrine Andreasdatter Rougtved. Elisabeth (datter av kammerråd Andreas Rougtved og Marie Himmarck) ble født 02 Mar 1756 , Nicolai sogn, København, Danmark; døde 06 Mai 1823, Skien, Telemark; ble begravet 13 Mai 1823, Skien, Telemark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Tittel: pastor
• Navn: 1788; Blom

Notater:

Note:
I Gjerpen eide han Gulset og flere gårder. Han var dimittert til Universitetet i København 1767, ble pers. kap. hos Christian Paus i Saude 1774, pers. kap. i Skien i 1783, tiltrådte som sogneprest i Gjerpen 1790, valgt til prost i Nedre Telemark og Bamle prosti 1798. "En høit anseet og nidkjær Prest".
Av deres 3 barn har eldste datter Christiana efterslekt i sitt ekteskap med skipsfører Andreas Rougtved Blom.

Note:
Se ytterligere om denne familien på Gamle Gjerpen:
http://gamlegjerpen.no/Bygdebok/Falkum/Falkum1.htm

Note:
Fredrik Kristofersen Blom nedstammet i fjerde led fra Fredrik Johansen Blom, der døde som sogneprest i Laardal øvre Telemarken i 1659 og er stamfar for den først i øvre Telemarken, navnlig i Laardal og Kviteseid, senere fornemmelig i og ved Skien bosatte familie av dette navn. Fredrik Johansen Blom var gift mel Maren Kristofersdatter, datter av Kristofer Hansen, som var sogneprest i Stokke og derav kaldte sig “Stockman”. Navnene Hans, Kristofer og Fredrik har da senere været utpræget almindelige i familien Blom. E:n søn av denne Fredrik Johansen (eller Jansen) Blom var Kristofer Fredriksen, der blev lensmand i Laardal og døde sammesteds paa gaarden Bjaaland i høi alder 1735 som en meget rik og i sin kreds meget omtalt mand, der endnu lever i sagnet og i stevet. Hans søn Kristofer var likesom faderen lensmand i Laardal, hvor han døde i 1757. Kristofer Kristofersen efterlot sig flere sønner, av hvilke de fleste flyttet nedover til Skien, hvor de blev ansete og rike forretningsmænd. Blandt disse sønner er særlig at merke Hans Kristofersen Blom, der var valgt til Skiens repræsentant paa Eidsvold, men døde, forinden repræsentanterne traadte sammen. En yngre bror av ham var den nye Gjerpensprest Fredrik Blom, der var født paa Bjaaland den 29de mai 1749, men, som han selv siger, “opfødt i Skien”, hvor han gik paa “rektorskolen” fra omkring 1760, altsaa fra sit 11te aar, og hvorfra han dimitteredes til universitetet av rektor Winther i 1767. Skjønt han jo var en velstaaende mands søn, var det efter sagnet noksaa smaat for ham i Kjøbenhavn, idet det siges, at han her til hverdags maatte nøie sig med te og smørrebrød; kun om søndagen hadde han raad til ordentlig middagsmat og noget ekstra, som f. eks. gaasestek. Han læste til haud, det vil sige, han la op det minimumspensum, som gav karakteren haud. Herom fortæller han intet selv, men derimot, at han som kandidat “anvendte nogle aar til privat undervisning for skikkelige folks børn i Norge og Danmark”. I Norge var det den rike trælasthandler paa Mæla Didrik von Cappelens sønner, Didrik og Peder, som han underviste. Dog blev han snart prest; ti den 30te mars 1774, i hans 25de aar, kaldtes han til personel kapellan hos Kristian Paus, der hadde været sogneprest i Saude i nedre Telemarken fra 1747. Paus var født i Gjerpen 1710 og søn av klokkeren her Søren Paus. I december 1782 døde sogneprest Paus, og Blom, der imidlertid var blit forlovet med hans datter Kirsten Margrete (født 16de mars 1755), med hvem han giftet sig 3dje januar 1783, blev først, under 30/3 1783, kapellan hos Paus’s eftermand i Saude, Immanuel Greve, men allerede samme aar, den 27de august 1783, utnævnt til residerende kapellan i Skien. Kammerherre Herman Løvenskiold, der som eier av Fossum jernverk hadde jus patronatus til Gjerpen, gav ham saa 16de januar 1786, uten at Blom hadde søkt derom, expectance paa kaldet, som han da efter Monrads dødelige avgang ogsaa tiltraadte 2den mai 1790. Den 4de oktober 1798 blev Blom provst i provstiet efter Greve og døde 13de november 1812, noget over 63 aar gammel. Allerede vaaren efter, 7de mai 1813, døde ogsaa hans enke, 58 aar gl., og jordfæstedes den 13de mai ved sin mands side paa Gjerpen kirkegaard, hvor deres grave endnu kjendes og nu skal holdes vedlike av kirken. De ligger like ved gjerdet i kirkegaardens sydligste del.



Av deres tre barn døde sønnerne Kristofer og Kristian i en meget ung alder; derimot blev det ældste av barnene, datteren Kristiane, f. 18/1 1786, meget gammel, da hun først døde 7/3 1877, altsaa over 91 aar. Hun blev 27/11 1811 gift med sit søskenbarn Andreas Rougtvet Blom, hvem hun bragte i medgift Gulset og flere gaarder i Gjerpen.



Bloms eftermand Edvard Munch har git ham et meget godt vidnesbyrd, idet han i kaldsboken har skrevet følgende vakre ord om ham: “Som en redelig og nidkjær Herrens prest levede og virkede provst Fr. Blom i Gjerpen til aaret 1812. Han havde til den tid besiddet styrke og god helbred, men begyndte mod efteraaret at skrante. Dog blev han ei alvorlig syg førend i førstningen av november, da han blev nødt til at søge sengen. Han vidste, at hans time nærmede sig, og gik sin opløsning imøde med den ro og fatning, som kun bevidstheden om et saa velført liv som hans og den gjennemgribende religiøsitet, der stedse besjælede ham, kan give”. I forbindelse hermed kan anføres det vidnesbyrd, som biskop Bech ved sin visitas i Gjerpen den 23de juli 1809 har skrevet i kalds- eller kopiboken : “Hr. provst Blom viste i en opbyggelig og velment (sic) prædiken Kristi lære som vei til lyksalighed. Ungdommen befandtes i almindelighed ikke at mangle kundskab i deres xdom (d. e. kristendom), nogle derimod meget vel underviste og andre vel anførte til brug av egen eftertanke. Held og velsignelse over menigheden og dens redelige og saare hæderværdige lærer!”



Provst Blom efterlot sig et stort bibliotek, der nu for største delen tilhører Skiens offentlige høiere almenskole og bestaar, som man paa forhaand kan vite, mest av rationalistisk teologi og filosofi. Familietraditionen siger vistnok, at han ikke fulgte den da moderne rationalisme, men holdt paa den gamle lære, likeledes, at Hans Nilsen Hauge oftere besøkte hans hus, og at han skal ha sagt om Hauge, at han var form for sin tid. At dette dog maa modificeres adskillig, fremgaar blandt andet av hans efterlatte skrevne prækener, hvorav er bevaret en hel samling. Allerede hans av biskop Bech anførte tema i hans nævnte visitaspræken i 1809 tyder herpaa. I sin avhandling om presterne i Gjerpen, trykt i Porsgrundsbladet ”Grenmar”, skriver saaledes Skaar: “Efter at have læst 14 av hans endnu opbevarede, utrykte taler, maa jeg tilstaa, at hans prædiken er rationalistisk. Av disse 14 taler er den ene fra 1780, de øvrige fra aarene 1794-1810. I alle disse taler findes intet om Kristi gjenløsning undtagen dette: “Vi ere dit ved Jesum gjenløste og elskede folk, naar vi tænke og handle som gode kristne”. Jesus er ellers “vor religions guddommelige stifter”, “vor himmelsendte lærer”, “som var kommen til verden for den guddommelige sandheds udbredelse og viste, at ved dens værdige annammelse ethvert menneske blev lykkeligt og saligt”. Den Helligaand nævnes aldrig uten da, naar et bibelsted anføres, hvori hans navn forekommer. Synden kjendes væsentlig kun som laster, og blot en enkelt gang har han berørt menneskehjertets dype fordærvelse. Omvendelse berøres ikke, likesaalitt som gjenfødelse. Uagtet flere av talerne er liktaler, er dog legemets opstandelse ikke nævnt. Daaben og nadverden er ikke nævnt i nogen av talerne, hvor stor opfordring der end synes at have været til at omtale dem. Samtlige taler er moralprædikener, saadanne, som vi kjende dem fra begyndelsen av dette aarhundrede. Vi skulde ved Jesu lære forædles til tænksomme og dydige mennesker, det er en tanke, som atter og atter kommer frem. “At følge Jesum”, siger han, ”i tro og ydmyg lydighed er vei til salighed”; men hvorledes denne tro og denne lydighed skabes, derom findes ingen oplysning”. Ogsaa om det, jeg har hat anledning til at læse, maa jeg sige det samme. Det var dertil tørt og litet originalt, skjønt det var en festpræken med særlig foranledning.



Men var provst Blom i tidens medfør sterkt paavirket av den rationalistiske kristendomsopfatning, saa var han dog en helt igjennem oprigtig og sandhetskjærlig mand, der gav sandheten ære, saavidt han forstod den. Et vakkert bevis herpaa har man i det sanddru skudsmaal, som han 6/11 1810 gav Hans Nilsen Hauge og hans venner, om det end heller ikke fuldt ut stadfæster den ovenfor nævnte tradition om hans forhold til Hauge. Det avgaves paa foranledning av stiftsoverretsprokurator Lumholtz, Hauges defensor, da hans sak endelig for alvor blev optat til avgjørelse.

Blom skriver: “Hans Nielsen Hauge har jeg kun engang talt med, da han for et par aar siden av stiftet var sendt til Vestlandet for at tilveiebringe salt, som da var stor mangel paa. Men jeg har hørt tale om, at han for flere aar siden har været i dette og tilgrænsende sogne og har adskillige bekjendte, som ynde ham[26]. Jeg har og hørt, at andre av hans bekjendtskab have omreist og holdt religiøse taler. Ingen uorden er mig bekjendt i denne egn som følge derav. Derimod maa jeg tilstaa at have hørt, saavel om Hans Nielsen selv som andre, der have været av hans bekjendtskab, at de alle have ført et stille og sædeligt levnet, advaret fra laster og opmuntret til et gudfrygtigt væsen. Hans Nielsen Hauge skal selv have opmuntret til arbeidsomhed i hvert kald og desuden givet vink til et og andet nyttigt foretagende i adskillige næringsveie, som og til gavn ere benyttede. Det er ingenlunde at formode, at Hans Nielsen har ytret noget, som kunde avvende fra tilbørlig lydighed mod øvrigheden; thi jeg kjender ingen av dem, der have nydt hans omgang, uden for føielige og villige under al befalet orden. Ja, i al udvortes forhold udmærke disse mennesker sig som avholdne fra laster. De besøge flittig kirkeforsamlinger; de omgaaes mere, end i almindelighed mængden av folket, med Guds ord; de have omsorg for deres husfamiliers sædeligheds bevisning i alle dele; de findes ikke paa de steder, som, desværre, lokke mange letsindige til tidsspilde og nære fordærvende lyster. Jeg kan derfor ikke andet i den kreds, jeg lever og kjender, end glæde mig over, hvad jeg synes at have sporet som bevis paa, at gode anvisninger og gode exempler virke ogsaa fra den lavere folkeklasse til det bedste”.



Et gammelt, tarvelig sognebudsetui med kalk og disk av sølv, kjøptes av Blom paa auktionen efter hans formand og skjænkedes embedet. Det haves endnu, men brukes ikke.

Friderich giftet seg med Kirsten Margrethe Paus 03 Jan 1782, Sauherad, Telemark. Kirsten (datter av kapellan i Holla Christian Sørensen Paus og Kirsten Olsdatter) ble født 16 Mar 1755 , Sauherad, Telemark; ble døpt 23 Mar 1755 , Sauherad, Telemark; døde 02 Mai 1813, Gjerpen, Telemark; ble begravet 07 Mai 1813, Gjerpen, Telemark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Familie/Ektefelle/partner: Ukjent. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Note: 06 Jun 1787, Skien, Telemark

Notater:

Note:
Det er muligens henne som blir begravet med full seremoni 31 år gammel 6 jun 1787 som Christen Bloms madam.

Johanne giftet seg med skipskaptein\kjøpmann Christen Jensen Blom 09 Des 1785, Skien, Telemark. Christen (sønn av Jens Christophersen Blom og Susanne Christensdatter Paus) ble født 1753 , Åkre, Lårdal, Telemark; døde 11 Okt 1827, Skien, Telemark; ble begravet 16 Okt 1827, Skien, Telemark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Note: 01 Okt 1779, Skien, Telemark
• Skifte: 08 Aug 1783, Skien, Telemark
• Note: 1793, Skien, Telemark
• Note: 1801, Skien, Telemark

Notater:

Note:
Han hadde tjent hos Simon og Jørgen Zachariassen i 7 år som dreng og 7 år som krambodkarl. Han fikk borgerbrev som kjøpmann 1 okt 1779. Skulle drive trelast-, korn- og krambodhandel.

Skifte:
dette er kun en felles kongel. uskiftebevilling for den lengstlevende. de hadde umyndige barn

Note:
Han betalte av Michel Lybechs Tomt og bevilgnede Kramboed 1 rd i skatt.
Av den vestre krambodplass betalte han også 1 rd.

Han betalte skatt av følgende eiendom:

Byskatt: 14-0-0
Brandskatt: 1-2-0
Skorstensskatt: 0-2-0
Inkvarteringsskatt: 3-0-0

Note:
I 1801 bor de i Telemarksgaten, hus nr 138. Albert er kjøpmann og de er begge i første ekteskap. De har barna John Arnesen Blom 13 år, Allebret Dorteus Blom 9 år, Anne Magrethe Blom 16 år, Pettro Nelle Blom 15 år, Johanne Magrethe Blom 7 år og Magrete Blom på 1 år.
Kirsten Maria Blok er 32 år, enke etter første ekteskap og nå amme for det yngste barnet (Magrethe Blom). Ellers så har de to tjenestepiker, Gunild Hansdatter på 28 år og Kirsten Pedersdatter på 21 år.

Albert giftet seg med Dorothea Kirstine Jonsdatter 15 Nov 1782, Skien, Telemark. Dorothea (datter av kjøpmann Jon Arnesen Jonsen og Anne Margrethe Larsdatter) ble født 09 Apr 1754 , Skien, Telemark; ble døpt 18 Apr 1754 , Skien, Telemark; døde 26 Jan 1838, Skien, Telemark; ble begravet 31 Jan 1838, Skien, Telemark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Andre Hendelser og Egenskaper:

• Note: 1762

Notater:

Note:
Han var 8 år da hans far døde. I 1762 10. feb. ble «Engelbret von Bomhof» fanejunker i 1. vesterlenske nasjonale infanteriregiment, og fenrik reforme der 1764 1. jan. Av staten var han da betrodd korntransporten fra Eiestranda til Nommeeidet i Nedre Telemark og søkte 1763 om forhøyelse av den fastsatte godtgjøring. Den 22. mars samme år ble det gitt bevilling til at han heretter måtte oppebære 8 sk. for hver tønne korntransport i pløye- og høstetiden, men den øvrige tid av året bare 6 sk., mot at han holdt de fornødne hester «saa at enhver uden Ophold behørig og upaaklagelig bliver befordret.» I Eiestranda var også stor trafikk med varer hentet på Ulefos og ført på prammer til Stranda hvor de ble landsatt og kjørt videre. Etter sin mors død i 1767 overtok han øvre Eie for 2000 rd. Kaveringsmenn var Bomhoffs svoger kaptein Antzée i Sauherad
og kammerråd Andreas Rougtved på Romnes gård. Ved manntallet over de skattepliktige i Holla 1. termin 1812 hadde Engebrets familie husjomfru, 4 piker, 2 «drenge» og stall. Til Eie hørte i 1801 foruten Dagsrud også 3 plasser: Nyhus, Striken og Odden, 3 Eiestrandplasser samt Såmundskås. Etter sin farmor arvet han part i gården Fen og overdro den samme dag, 7. aug.1778, til sitt søskenbarn Engelbret Buer Bomhoff.
Fenrik («Fendrik») Bomhoff er formodentlig ved en feilskrift blitt den «Frederick» Bomhoff som i 1789 hadde noen riksdaler til gode i dødsboet etter kjøpmann Realf Boyesen i Skien. Man vet ikke om noen annen Fredrik Bomhoff enn fenrikens bror som døde 2 år gammel. «Frederick Bomhoffs Enke», nevnt som «Fattig» i skattemanntallet 1812, er vel fenrikens 2. hustru Anne Margrethe Heide som hadde overlatt Eie til sin stesønn Bertel. Foruten dette eneste barn som vokste opp hadde fenrik Bomhoff i sitt hjem 2 stesønner: Johan Altenburg og Hans Michael Hals.

Engebret giftet seg med Marichen Johansdatter Barth 16 Sep 1767, I huset, Holla, Telemark. Marichen (datter av Johan Daniel Barth og Dorothea Roland) ble født 25 Jul 1737 , Kragerø, Telemark; døde Jun 1769, Romnes, Holla, Telemark; ble begravet 15 Jun 1769, Romnes, Holla, Telemark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Engebret giftet seg med Margrethe Marie Clausdatter Heide 02 Aug 1770, Holla, Telemark. Margrethe (datter av infanterikaptein Claus Bendixen Heide og Lykke Hansdatter Schougaard) ble født 06 Mai 1743 , Setesdalen, Aust Agder; døde 25 Jul 1836, Falkum, Gjerpen, Telemark. [Gruppeskjema] [Familiediagram]

Notater:

Gravlagt:
33 uker gammel.

Johanne giftet seg med artillerikaptein Erik Theodor Antzée 08 Okt 1764, Eie, Holla, Telemark. Erik (sønn av Johan Conrad Antzée og Marthe Nilsdatter Haard) ble født 29 Jan 1734 , Foss, Botne, Vestfold; døde 15 Jan 1786, Hyllset, Sunnfjord, Sogn og Fjordane. [Gruppeskjema] [Familiediagram]